Mitt første møte med tre

Da vi skulle begynne å jobbe på treverkstedet var jeg veldig spent på hvilke utfordringer jeg kom til å møte på. Det eneste jeg visste var at vi skulle lage en krakk, noe som jeg i forkant hadde begynt å tenke litt på. Før vi satte i gang å arbeide med denne krakken skulle vi lære litt om overflatebehandling, og her skulle vi da sage og høvle for hånd. Saging er noe jeg har gjort før sammen med min morfar på hytten da vi lagde et dukkehus, men her var det vel morfar som gjorde alt arbeidet med sagingen. Det var kjekt å lære seg hvordan man måtte bruke muskler og krefter for å klare å komme seg gjennom planken med tre. 

Høvlingen skjedde da på det som skulle bli en matfjøl, her bestemte vi helt selv hvordan den skulle se ut, hvilken form, lengde og fasong den skulle ha. Vi fikk en liten opplæring i hvordan høvlene fungerte, hvordan vi skulle sette den i vinkel og hvordan vi skulle vri på den slik at den fikk ta tak i treet. Da jeg begynte slet jeg litt med å forstå hvordan jeg skulle få høvelen til å få skikkelig tak, så jeg sto en liten stund og brukte unødvendig mye krefter, men da jeg fikk den i skikkelig glei det fint og lett. Dette var en veldig behagelig følelse, det var akkuatt som om du dro det over en flat overflate, og når en kunne se hvor fint treet ente opp med å bli forstår man hvorfor man høvler overflaten. 

Da vi holdt på med denne oppgaven fikk vi også i oppgave å jobbe med overflatebehandling. Selv om høvlingen er en overflatebehandling ville jeg også gi matfjølen min en fin mørk trefarge som skulle passe inn med de andre matfjølene vi har hjemme. Før jeg kunne begynne å beise måtte jeg først vete fjølen med en fuktig klut og la den ligge over natten. Da jeg kom på skolen dagen etter pusset jeg den med fint sandpapir (p180), da ble fjølen fin og myk. Deretter satte jeg i gang med beisning, her brukte jeg oljebeis noe som gidde fjølen en fantastisk flott farge. Jeg vil gjerne bruke dette til et serveringsbrett hvor man kan ha pålegg og diverse saker på, passer perfekt når man har gjester. 

Mitt første møte med tre gjorde at jeg forsto prinsippene til hvordan man behandler tre, her fikk jeg også litt inspirasjon til hva jeg ville gjøre med krakken/benken min.